Utfordring 1

Siden jeg burde ha laget denne bloggen da jeg først begynte sølibatet mitt, kan jeg jo alltids oppsummere ulike utfordringer jeg har hatt til nå. Sølibatet begynte rundt den 20.april 2010 og vil vare fram til Gud ser at jeg er klar for det.

Utfordring 1:

Jeg er på en stillehavsøy. Det i seg selv er absolutt ikke utfordrende. Strendene er øde. Menneskene er vennlige og alt er sus og dus. Stedet vi bor på er ganske langt unna byen, så vi spiser som regel på restauranten på resorten. Kelnerne er hyggelige og vi er hyggelige tilbake.
En kveld mens jeg står i dusjen (en dusj som er laget ute i naturen med åpen himmel, fuglekvitter og sand som gulv), ser jeg over kanten av muren en av kelnerne som vasker hendene i vasken utenfor dusjen. Han sier hei. (og jeg er litt usikker om han spør hvordan går det i samme slengen.) Jeg sier hei tilbake (en litt rar situasjon med tanke på at jeg er splitter naken og står i dusjen.) Jeg later som om dette er verdens mest naturligste ting. Tar håndkleet rundt meg og skal til å gå tilbake til rommet. Da spør han meg om vi kan ta en prat etter middag. Jeg aner ugler i mosen og spør hva han mener. Han foreslår at vi kan ta en tur etter middag.

Her har jeg to valg:

1. Si ok selv om jeg ikke er interessert i å bli kjent med han på et romantisk plan. Han har jo ikke spurt direkte om noe romantisk, så kanskje er det litt teit å bare tolke det slik. Da kan jeg heller si nei på et senere punkt.

2. Si nei takk med en gang. Slippe unna billigere fordi jeg ikke har gitt falske forhåpninger om ting. Dette innebærer også at jeg må tolke dette som et romantisk forslag.

Tidligere hadde mitt umiddelbare refleks vært å velge nr. 1. Litt fordi jeg er nordmann og har innebygd en slags jantelov som ikke tillater meg selv å tenke at han ønsker noe mer før han sier det helt direkte. Og litt fordi jeg har snill-jente-syndromet som alltid egentlig ønsker å si ja til ting.

Men i mitt nye liv hvor jeg faktisk ønsker å forhindre meg selv i å havne oppi enda mer kompliserte saker, så valgte jeg altså alternativ 2. Selv om jeg kanskje sa det på en litt pinlig måte, på en stammende engelsk, så fikk jeg hvertfall fram at svaret var nei. Og ja, jeg måtte ha ham som kelner resten av de resterende to ukene på resorten.