Utfordring 2

Hva gjør man når man får en mail fra en gutt med henvisninger til romantiske antydninger? Dette er selvsagt mest en utfordring hvis man selv ikke er interessert. Jeg er jo selvfølgelig ikke det, spesielt ikke siden jeg er den selvutnevnte sølibatkvinnen. Jeg fikk en sådan mail, og ønsket å svare på den på en mest mulig harmfull måte.

Noen punkt jeg kan nevne i en slik sammenheng er:

1. Husk å svare! Det er utrolig kjipt å ta initiativ og ikke få noe som helst svar. Og initiativ bør roses!

2. Vær høflig! Det er helt i orden å faktisk svare på spørsmålene vedkommende spør deg om. Det er ok å si nei takk på en fin måte også.

3. Ikke gi falske forhåpninger. Det vil si, gi hint om ulike nei takk-svar som får vedkommende til å skjønne at det ikke er noe som helst følelser fra min side, absolutt ingenting.

Jeg selv sliter med balansen mellom punkt 2 og 3. Egentlig ønsker jeg å gi komplimenter tilbake, jeg ønsker å si at jeg synes denne personen er en utrolig bra fyr, men fornuften sier NEI. Så etter min egen oppskrift i punktene over, skrev jeg mail tilbake til han på en høflig måte uten å gi falske forhåpninger. Det er vanskelig, men i en slik situasjon prøver jeg også å ta utfordringen som et stort kompliment. Han likte meg faktisk! Takk!

Utfordring 1

Siden jeg burde ha laget denne bloggen da jeg først begynte sølibatet mitt, kan jeg jo alltids oppsummere ulike utfordringer jeg har hatt til nå. Sølibatet begynte rundt den 20.april 2010 og vil vare fram til Gud ser at jeg er klar for det.

Utfordring 1:

Jeg er på en stillehavsøy. Det i seg selv er absolutt ikke utfordrende. Strendene er øde. Menneskene er vennlige og alt er sus og dus. Stedet vi bor på er ganske langt unna byen, så vi spiser som regel på restauranten på resorten. Kelnerne er hyggelige og vi er hyggelige tilbake.
En kveld mens jeg står i dusjen (en dusj som er laget ute i naturen med åpen himmel, fuglekvitter og sand som gulv), ser jeg over kanten av muren en av kelnerne som vasker hendene i vasken utenfor dusjen. Han sier hei. (og jeg er litt usikker om han spør hvordan går det i samme slengen.) Jeg sier hei tilbake (en litt rar situasjon med tanke på at jeg er splitter naken og står i dusjen.) Jeg later som om dette er verdens mest naturligste ting. Tar håndkleet rundt meg og skal til å gå tilbake til rommet. Da spør han meg om vi kan ta en prat etter middag. Jeg aner ugler i mosen og spør hva han mener. Han foreslår at vi kan ta en tur etter middag.

Her har jeg to valg:

1. Si ok selv om jeg ikke er interessert i å bli kjent med han på et romantisk plan. Han har jo ikke spurt direkte om noe romantisk, så kanskje er det litt teit å bare tolke det slik. Da kan jeg heller si nei på et senere punkt.

2. Si nei takk med en gang. Slippe unna billigere fordi jeg ikke har gitt falske forhåpninger om ting. Dette innebærer også at jeg må tolke dette som et romantisk forslag.

Tidligere hadde mitt umiddelbare refleks vært å velge nr. 1. Litt fordi jeg er nordmann og har innebygd en slags jantelov som ikke tillater meg selv å tenke at han ønsker noe mer før han sier det helt direkte. Og litt fordi jeg har snill-jente-syndromet som alltid egentlig ønsker å si ja til ting.

Men i mitt nye liv hvor jeg faktisk ønsker å forhindre meg selv i å havne oppi enda mer kompliserte saker, så valgte jeg altså alternativ 2. Selv om jeg kanskje sa det på en litt pinlig måte, på en stammende engelsk, så fikk jeg hvertfall fram at svaret var nei. Og ja, jeg måtte ha ham som kelner resten av de resterende to ukene på resorten.

Starten på noe nytt.

Denne bloggen ble skapt som et resultat av en slags krise i livet mitt hvor stoltheten min fikk seg enda en knekk. Det fikk meg til å se meg selv utenfra, oppenfra-fra-og-ned. Hvem har jeg egentlig blitt? Hva driver jeg på med? Hva skjedde?

Ydmykt og i seriøsitetens ånd visste jeg at jeg trengte noe nytt i livet mitt. Eller, egentlig var det ikke noe nytt. Han har jo alltid vært der. Gud. Jepp. Han har alltid vært der. Og vil alltid være der. Også for meg, som igjen har gravd min egen grav.

Livet mitt har blitt en klisjè av mitt eget liv. Jeg har gjort det om og om igjen.

Det finnes ulike regler i kjærlighet. Kanskje spesielt i kristne sammenhenger. Jeg må ha brutt dem alle. Jeg er dårlig på kjærlighet, til tross for at jeg virkelig har et genuint ønske om å gjøre det riktige. Så, etter å ha rotet det til enda en gang, så fant jeg ut at en real vårrengjøring måtte til. Jeg visste jeg måtte få fokuset mitt på Gud i stedet for gutter og Amors piler.

Dette er stedet hvor jeg skal notere meg diverse utfordringer jeg møter på i forhold til gutter.

Siden jeg har valgt å være anonym, er jeg litt i tvil om noen i det hele tatt vil finne den. Gjerne legg igjen kommentar hvis du leser, så blir jeg oppmuntret til å skrive videre.